Prinsessa er kommet-endelig!

28/8 våknet jeg med murringer i halv fem tiden, noe som få minutter etter skulle vise seg å være mer enn bare murringer. Jeg travet rundt i huset en drøy time før jeg sa i fra til en sovende HM at nå, nå var ting på gang... HM gryntet ett eller annet, snudde seg og snorket videre....DEN MANNEN. Så jeg trippet videre rundt i huset, men en liten time senere trampet jeg inn på rommet og sa at NÅ var tiden dags for han å stå opp, få Magnus i barnehagen og reise på sykehuset. Da spratt han opp...;) 

Vel hjemme fra barnehagen dro vi på sykehuset, denne gangen var det HM som var mer stresset enn meg (pussig opplevelse i grunn...). Selv var jeg usikker på om jeg kunne klare å holde ut litt til i heimen. MEN heldgvis, innen vi ankom sykehuset slet jeg i det hele tatt med å gå inn selv. Og det var en enorm lettelse å få konstantert 5cm åpning!! Vi var i gang! Den neste timen åpnet det seg enda 2 cm, og jeg så kun epuderal som eneste løsning (evt bare glemme hele greia som et stusselig alternativ 2, men tanken slo meg...). Epuderalen kom (etter noe usikkerhet om jeg i det hele tatt rakk å sette det denne gangen) og sendte meg rett "til himmelen" i to timer. Gud, endelig virket den som den skulle! (virket ikke med Magnus). Når epuderalen ebbet ut i virkning var kl. nærmere 12 og presset føltes enormt, vondt - og jeg var fødeklar! Jeg lurte en stund på om de ikke kunne bare ta keisersnitt, men det var det nok ikke snakk om. Gud så desperat man føler seg en stund....Men, etter 45 min var smertene over og ut kom en flott og stor jentebaby, litt blå fordi hun hadde stått over ei rie, men utrolig vakker - tross alt (hilsen mor og far...). Ammingen gikk supert og vi koste oss på Drammen sykehus i to døgn. For en bra føde og barselavdeling! Fantastisk service fra ende til annen og jeg hadde blitt der i ett eller to døgn til hadde det ikke vært for at at jeg da måtte dele rom. Men alt i alt, enestående personale....(nesten sånn at jeg får lyst på en baby til, grunnet opplevelsen på sykehuset!!!)

Nå har vi vært hjemme i fire dager og alt går veldig fint. Maria spiser masse og gulper masse. Jeg har blitt Dolly Parton de lux....ikke spesielt herlig når man konstant går med overproduksjon av melk....HM der i mot synes dette nok en gang er veldig facinerende. Han går bare og sier; De ER mye større enn sist, ikke sant?! eller; Kan jeg ta bilde??!!! 

Magnus er super storebror. Han vet ikke hva han kan gjøre godt for lille Maria. Sjalusien har uteblitt enda....Er avventende til dette, en eller annen reaksjon kommer vel. Men han er så fin....ikke noe stress. Virkelig en god god gutt. Nå sitter han og skriver - igjen. Har lært seg å skrive navnet på Maria nå. Så nå skriver han alle fotballagene i tippeligaen, Børre, Magnus, Maria, Camilla.....i det hele tatt. FLINK GUTT!!!!

Nå er det dags for amming igjen. Herlig tid...